====== Borettslag som boform ======

Borettslag er en unik norsk boform. Når du kjøper deg inn i et borettslag så kjøper du ikke en bolig, men en andel i et lag som gir deg rett til å leie en bolig i borettslaget. Det gir deg også et ansvar til å bidra med å forvalte borettslaget i alle andelseiernes interesse.

===== Hvem bestemmer i et borettslag? =====


Mange ser ut til å tro at Obos (eller et annet boligbyggelag) bestemmer noe som helst i ett borettslag, det gjør de ikke! Ett borettslag fungerer slik at generalforsamlingen (altså alle andelseiere som møter opp) velger ett styre. Styret består normalt sett av andelseiere, men noen borettslag velger av forskjellige årsaker å ha eksterne styreledere. Det er som regel en av to årsaker; enten fordi ingen andelseiere var villige til å ta den rollen, eller fordi borettslaget er av en såpass stor størrelse at generalforsamlingen ønsker en mer profesjonell ledelse.

Det er generalforsamlingen som bestemmer vedtektene og husordensreglene. Som regel begrenser vedtektene hva styret kan gjøre uten ett generalforsamlingsvedtak.

Jeg ser noen påstår at forretningsføreren til Obos bestemmer over styret. Jeg har også opplevd andelseiere som tror de kan gå til forretningsfører og be ham eller henne om å overstyre styret. Slik fungerer det ikke.

Jeg har aldri på mine rundt 20 år med styrearbeid opplevd at en forretningsfører prøver å bestemme hva styret skal gjøre. De rådgir og hjelper når styret ber om det. Det er selvfølgelig som alt annet her i livet, kvalitetsforskjeller på forretningsførere, med alle de vi har hatt har jeg opplevd som ydmyke og hjelpsomme.

===== Hva er felleskostnader? =====

Når vi bor og er andelseiere i et borettslag, har vi en del «felleskostnader». Dette kan være kostnader relatert til:

  *     Vedlikehold av bygninger og uteområder (ref. ansvarsfordelingen som er uttrykt i vedtektene og lovverket)
  *     Forsikring av bygningene (ikke innbo)
  *     Kommunale avgifter (som renovasjon, vann og avløp m.m.)
  *     Diverse driftskostnader (som gressklipping, snømåking, gatelys, anskaffelser m.m.)
  *     Sosiale kostnader ment for å øke bokvaliteten til andelseierne.


Alle betaler ikke det samme i andel av «felleskostnadene». Dette bestemmes av «fordelingsnøkkelen». Fordelingsnøkkelen angir hva den enkelte skal betale av felleskostnadene, slik det ble bestemt da borettslaget ble opprettet. Fordelingsnøkkelen baserer seg i stor grad på opprinnelig salgspris da borettslaget var helt nytt.

===== Hva er fellesgjeld? =====

Mange ser på en boligannonse for borettslag og reagerer på et felleskostnadene er skyhøye. Dette er nesten alltid fordi megler ikke er flink nok til å skille på hva som er felleskostnader og hva som er nedbetaling av fellesgjeld. 

Kjøper du en bolig i et borettslag på for eksempel fem millioner, så er kanskje to av de fem millionene fellesgjeld. Det betyr at du "bare" betaler tre millioner, også "overtar" du fellesgjelden på to millioner. Denne må du selvføgelig betale ned og den kommer på samme faktura som fellesutgiftene.

For eksempel i mitt tilfelle har vi en månedlig kostnad til borettslaget på røflig kr. 20.000. Av dette er kun kr. 4.700 reelle fellesutgifter. Resten av nedbetalingen av fellesgjelden. 

Dette er ofte en gjeld man kan betale ut om man har råd til det, da må det være et såkalt IN-lån, men ikke gjør det hvis du har annen gjeld, fellesgjelden er nemlig som regel et meget gunstig lån på grunn av den høye sikkerheten i fellesskapet. 

Så lenge borettslaget er dekket av en garantiordning (OBOS er suverent best, NBBL-sin er helt grei), så er det i praksis ingen risiko å kjøpe en borettslags-andel med høy fellesgjeld, jeg vil heller si det er en meget god investering.

===== Fordeler og ulemper med borettslag =====

Selv om det kanskje kan føles urettferdig at noen skal bestemme hvor mye du må betale i felleskostnader, hva de skal dekke og at du betaler mer enn naboen din, så er det å bo i borettslag en svært forutsigbar og skikkelig økonomisk trygghet sammenlignet med stort sett enhver annen boform.

Å bo i et borettslag er på mange måter å være med på et sosialt eksperiment. Et borettlag består av mange helt tilfeldige mennesker og familier som sammen må finne ut av hvordan de ønsker å ha det rundt seg, hvordan de skal prioritere felleskapets ressurser (vedtektene), lage sosiale regler (husordensreglene) og hvor ansvaret for ting og tang skal ligge (velge et styre).

Jeg har vært styreleder, nestleder og beboer i forskjellige borettslag i rundt 20 år. Jeg har sett mange forskjellige måter å gjøre ting på, noen gode og noen mindre gode. Det som er sikkert er at det å bo i et borettslag gir deg en unik mulighet til å påvirke din egen hverdag og dine omgivelser på en måte du ikke får i et sameie.

Du vil kunne oppleve at styret eller generalforsamlingen prioriterer annerledes enn deg, at pengebingen du er med på å betale inn til, distribueres og benyttes på ting du ikke er enig i at den skal brukes til. Da må du selv vurdere om dette er noe du vil kjempe for på neste generalforsamling, om du kan leve med det, eller om du rett og slett må vurdere å selge din andel og flytte.

Men du vil også kunne oppleve å finne livslange venner, oppleve gleden over et fellesskap som tar vare på alles barn, som sammen skaper et godt og trygt oppvekst- og bomiljø og som sammen får til ting du antagelig aldri ville fått til i et sameie.

Jeg har vokst opp i enebolig, mine foreldre bor idag i et sameie og jeg har ingen tvil etter å ha bodd i tre svært forskjellige borettslag; jeg vil fortsette å bo i borettslag!